Hei alle sammen. 

I dag har jeg gjort noe jeg ikke har på veldig mange år. Og jeg trodde ikke jeg skulle gjøre det heller. Nå har jeg tatt av løsvippene og løshåret mitt. Det var èn ting å bli kalt stygg når jeg gjemte meg under "masken" min. Men nå er jeg meg. Jeg føler meg naken og sårbar. Det er kanskje litt vanskelig å skjønne. Men sånn er det bare. 

Jeg åpner meg helt nå. Den minste hat kommentar går ikke lenger på masken min, men på den som gjemmer seg under. Meg. Jeg sitter her med en kvalm følelse. Fordi jeg vet hvor stygge dere kan være, jeg har opplev det. 

Hvorfor er det så lett? Så lett å hate andre. Ødelegge dem.

Er det bare sånn vi er? 




Hallo alle sammen 

Jeg har gode nyheter. Kanskje mer for meg enn for dere, men jeg har investert i et nytt kamera. Jeg har hørt mye bra om det og spesielt når det kommer til filming. Ettersom jeg har planer om å ta dere med til Riga gjennom mine øyne så passer det bra! 

Olympus pen 8 

Er det noen av dere som har erfaring med dette?




Nå har jeg skrevet, visket, skrevet og visket ett innlegg i over 30 minutter. Jeg gidder ikke. Unnskyld meg, men jeg orker ikke sitte å skrive om noe jeg ikke bryr meg om akkurat nå. Kanskje jeg skriver det innlegget i morgen, kanskje ikke. Alt jeg vet er at jeg er alene i leiligheten. Det er helt stille. Det er deilig. 

Jeg føler jeg er en av de få menneskene som har mestret kunsten av å være alene. Da mener jeg helt alene. Ikke noe musikk, tv, tlf. ingen kontakt med omverdenen. Det er deilig. Det kan være ensomt og skummelt, men jeg liker å kjenne på slike følelser. Jeg elsker å føle. Jeg elsker å sitte for meg selv og tenke på ting. Filosofere om alt og ingenting, helt til hodet mitt verker. 

Er det ikke litt skummelt å være alene med seg selv? Lære å kjenne deg selv på godt og vondt? Jeg kan helt ærlig si at jeg kjente ikke meg selv før jeg ble tvungen å være alene. konklusjonen min er at jeg er rimelig kul. Dere burde prøve det en gang.

 




Death is not the greatest loss in life. The greatest loss is what dies inside us while we live.
Read more at: https://www.brainyquote.com/quotes/topics/topic_life.html
Death is not the greatest loss in life. The greatest loss is what dies inside us while we live.
Read more at: https://www.brainyquote.com/quotes/topics/topic_life.html

 

Death is not the greatest loss in life. The greatest loss is what dies inside us while we live




Hei, jeg heter Sunniva. Jeg liker å le, være med venner og ha det gøy. Men jeg sliter også. Jeg sliter som alle andre, kanskje til og med mer. 

Dere kjenner til meg, men bare den overfladiske delen. Nå er jeg lei. Jeg vil ikke bli likt basert på bildene jeg legger ut og utseende mitt lenger. Jeg vil bli likt for meg, og budskapet jeg bringer. Jeg vil bli likt for alle feilene jeg gjør og alt det gode jeg har gjort. 

Blondt hår, løsvipper så lange at jeg kan klø meg i bryna og kropp er ikke lenger den jeg vil bli kjent som. 

Jeg har tenkt litt på dette. Bloggen er noe jeg pleide å elske. Pleide. Når jeg var autentisk. Ingen av dere kjenner meg. Absolutt ingen kjenner meg. Derfor har jeg slettet alt gammelt innhold på denne bloggen. En Detox av det mennesket som var her før.

Derfor starter jeg med et " Hei, jeg heter Sunniva."

 






Sunniva Hope




Heyy. Sunniva her! Jeg blogger om alt og ingenting. Håper du leser noe du liker, smask
Sunnivahope@hotmail.com


Legg meg til som venn




Arkiv


· September 2017



Kategorier


· Megselv · New in · Ord · Outfit



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits